Film

Vi har jobbet en del med film nå den siste perioden og drevet med undervisning knyttet til dette. Vi har fått oppgaver som blant annet å skrive en filmanalyse og tilslutt har vi laget vår egen film.

Filmanalysen brukte jeg mye tid på og skreiv ut i fra en mal fra læreren. Jeg valgte å skrive om en film som heter "Saving Privat Ryan", en veldig bra film som har fått flere Oscar priser. Gjennom denne analysen lærte jeg svært mye, og jeg syns dette var en bra måte å komme inn i film teamet på. Denne analysen skulle inneholde mye om film, hvordan filmen er bygget opp, personskildring, kameravinkler og perspektiv (som vi har med oss fra bilde perioden) og mye mer. Alle disse tingene gjorde at jeg klarte å sette meg godt inn i temaet og fikk en svært grundig og bra start til vi senere skulle lage vår egen film.

(Bildet er lånt her)

Vi fikk videre i oppgave å spille inn et utdrag fra den kjente dusjscenen i skrekkfilmen Psycho. Dette var noe helt annet enn hva vi hadde gjort før og vi fikk derfor utfordret oss selv litt. Problemene startet allerede fra begynnelsen, med hvem som skulle spille Marion. Vi fant også ganske raskt ut at denne var en rolle vi ville gi fra oss til noen andre, og valgte derfor Aslak. Selv viste vi at vi kom til å få en annerledes film enn i fleste, i og med at vi hadde en gutt i hovedrollen. Vi fikk utdelt en storyboard som hjalp oss mye på vei og gjorde slik at vi kunne starte filmingen raskt. Under filmingen samarbeidet vi med Aslak, Ola og Jonas noe som gjorde at vi tilslutt satt igjen med de samme klippene, men selvfølgelig ulik redigering og ulikt sluttresultat. Vi jobbet alle tre (jeg, Synne og Ingrid) veldig bra sammen, og alle fikk prøvd seg på både redigering og filming.

Jeg ser selv at filmen tilslutt fikk et humoristisk preg, men dette gjorde det hele litt annerledes og satte et eget preg på filmen. Hele denne prosessen syns jeg har vært svært lærerik og vi har fått utfordret oss selv i noe de fleste ikke har prøvd før. I tillegg har vi jobbet godt sammen og fått til et bra resultat!

Bilder sier mer enn tusen ord

I perioden vi har jobbet med bilde som tema har jeg lært mye, og alt dette får jeg godt frem gjennom en bildeanalyse som ble skrevet. Jeg valgte å analysere dette bilde: 

Andres Serrano er fotografen bak dette fotoet. Bildet tilhører en bilde serie av døde kropper som fotografen gjorde seg kjent med i 1989. Andres er en amerikansk kunstner og fotograf født 15. august 1950. Jeg har valgt å analysere et av disse bildene, med tittelen "The Morgue".

På bildet ser vi kun en arm, en liten arm som ser ut til å tilhøre et barn. Bildets utsnittet her er det vi kaller for nær, dette fordi det er kun armen som er synlig i bildet. I tillegg er det helt klart at det denne armen som er motivet i bilde og den som utgjør hele fotografiet. Armen ligger på et blålilla teppe eller et laken, noe som gir oss en følelse av sykehus. I tillegg har armen en papirlapp festet rundt håndleddet, noe som er typisk trekk for sykehusomgivelser med navn og fødselsdato på personen.  I og med at armen tilhører et barn er kanskje noe av det første vi tenker en fødsel, og da også at tittelen på bildet blir en slags kontrast mot det vi først tenker. Dette fordi The Morgue betyr likhus. Vi skjønner da også at blant annet papirlappen kan være med på å få oss til å skjønne at det ikke er fra et sykehus, men nettopp et likhus. 

Fotografen hadde svært få hjelpemidler når disse fotografiene skulle bli tatt, han hadde kun en svart bakgrunn, blitz utstyr, et stativ og kamera. Vi kan se at det er brukt lys i bildet, men ikke i den grad at det gjør noe spesielt med bildet annet enn noen små skyggene fra selve hånden og ned på lakenet. Bildet er tatt med normalperspektiv, slik at vi ser rett frem på motivet. Vi kan også si at selve hånden skaper to horisontale linjer, ved øverste del og nederste del av hånden.

Bildet er laget for å kunne forstå hvor brutal, men også hvor vanlig død er i virkeligheten. Budskapet fotografen prøver å få frem gjennom bilde, kan være blant annet si noe om et barn som kanskje nettopp har ankommet verden, før det igjen ble revet vekk - alt for tidlig. Bilde kan si noe om hvor viktig det er å ta vare på det man har, nettopp fordi man ikke vet når man kan miste det. Mottakerne for dette bilde er ungdommer og voksene, det er et bilde som krever litt tenking, noe utenom det vanlige.

Fotografen har valgt å kun ha hånden i fokus, noe som kan være med på å bygge opp ulike assosiasjoner rundt bildet. Jeg tror fotografen ikke vill at vi skal skjønne at dette er et dødt menneske med en gang, slik at det da kan komme som et sjokk når man har brukt litt tid på bildet. Bildet er også tatt på en slik måte at det varierer veldig fra person til person hva slags tanker man først får fra bildet. Det er blant annet det som gjør at et bilde som dette blir så sterkt og bra som det blir.

 Det er mange som har lurt på hvordan Andres har kunnet tatt disse bildene, og han forklarer seg i et intervju fra 1993 at med både flaks og god hjelp fra blant annet likhusets personell, klarte han til slutt å ordne en avtale slik at bildene kunne bli tatt på en godkjent måte. Det var blant annet svært viktig å bevare identiteten til personene som ble fotografert, så dette ble gjort ved å skjule ansiktene med for eksempel en klut. En stor prosess med få hjelpemidler som fotograf, men et godt resultat.

Dette er et godt bilde nettopp på grunn av de ulike virkemidlene, i tillegg til et svært godt budskap gjennom selve bilde.

Besøk av Ulf Myrvold

Ulf Myrvold jobber for NRK og har blant annet stått bak redaksjonen av ulike programmer, som for eksempel Ut i naturen.

Onsdag 8. februar fikk vi besøk av Ulf som fortalte oss litt mer om sin hverdag og sine arbeidsmåter. Ulf har hele livet vært interessert i fotografering, både bilder og video. Vi fikk først et lite "lyn-kurs" i hvordan å kunne ta et bra bilde. Det aller, aller viktigste når det gjelder å ta et bra bilde, er synet. I tillegg til det er mye som skal tenkes på når det kommet til fotografering, alt fra oppsett til utføring. Blant annet så er lyset veldig viktig for å kunne få til et bra bilde, sammen med de mange andre virkemidlene som er viktig å bruke.

Ulf viste oss blant annet en film han hadde laget i samarbeid med NRK og Ut i naturen, denne episoden handlet om et tre, Tusenårstreet. Han fortalte oss og viste bilder fra han gjorde denne innspillingen, som skulle handle om alt livet som skjer inni treet. Det er mange av de samme virkemidlene fra bilder som også blir brukt i film. Det mye utstyr som skal brukes, mye planleging  og litt juks. I filmen vises det blant annet en scene med dårlig vær hvor det både lyner og tordner - dette ble gjort ved hjelp av en lyskaster. I tillegg var det filmet ulike fugler som befinner seg i treet. Dette ble også filmet med litt juks - ved at en gren fra et annet tre ble plassert utenfor et vindu slik at det var mulig å fange dette på film. Hele produksjonen ble spilt inn over en periode som varte fra April til September, noe som gir oss et innblikk i hvor mye tid det tar å lage et program som "kun" varer i en time.

Bildet er lånt fra NRKs hjemmeside, her. 

Journalistikk

Når journalister skriver for en avis, skriver han/hun i en spesiell journalistisk sjanger. De tre sjangeren jeg syns er viktigst å få med i en avis er: 

Intervju som både er en helt egen sjanger, i tillegg til at det er en arbeids metode for journalistene. Vi kan dele denne sjangeren inn i to ulke intervju typer, saksintervju og portrettintervju. Saksintervju er når man skal ha tak i flere opplysninger og spør en enkelt person om akkurat den saken man skal vite mer om. Mens et portrettintervju handler mer om å bli kjent med enkelt personer. Dette skjer ved at svarene journalisten får skal være med på å gi oss et inntrykk av hvordan personen er, for eksempel når det gjelder tanker, interesser, livsstil, personlighet osv. 

Leserbrev er en sjanger som gjør at leserne av avisene har muligheten til å argumentere tekster og gi personlige meninger om forskjellige saker. Dette gjør man ved at man skriver et leserinnlegg som blir publisert i avisene eller på nettet. Slike innspill må være konkrete, korte, rett på sak og ha et språk som er lett for andre å lese. Det er ofte at leserbrev blir "bygget" opp på en spesiell måte, ved at de skal inneholde en beskrivelse av situasjonen, en beskrivelse av problemet, skriverens forslag til løsning og konsekvenser for denne løsningen. Denne oppbygningen er ikke nødvendigvis en fasit, det går også an å skrive og bygge opp på sin egen måte, både på nett og i avisene. 

Nyhetsartikkel er den sjangeren som er mest brukt av journalister. Nyhetsartikklene tar for seg en aktuell hendelse og har en eksakt oppbygging som skal bestå av tittel, ingress og brødtekst. I tillegg blir det også ofte brukt bilde og bildetekster. Når man skriver en slik artikkel skal det viktigste alltid så først og alle de relevante faktaopplysningene skal være med. Det er viktig å huske på at en nyhetsartikkel skal kunne svare på alle spørreordene som hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan.    

 

Bildet er lånt fra denne siden. 

Journalister bruker også forskjellige skrive modeller som en struktur på teksten. Disse heter nyhetstrekanten, kommoden og sirkelen. Av alle disse tre er nyhetstrekanten den mest brukte strukturen. Denne er som en omvendt pyramide, hvor det viktigste i saken skal komme først. Mens resten av pyramiden fylles ut med resten av stoffet som er relevant for saken, i rekkefølge med hva som er viktigst og tilslutt det som har minst nyhetsverdi. 

Fagdag på NRK

Onsdag 30. november reise  medie klassen på en dags tur til NRK i Oslo. Vi startet dagen tidlig, og avsluttet sent - altså en dag med mye innhold.

Dagen startet på NRKopplevelses senter, hvor vi fikk omvisning av hver vår guide. Vi ble tatt med rundt på forskjellige avdelinger i NRK byggene, blant annet NRK radio. Her besøkte vi et av lydrommene hvor det blir spilt inn forskjellige radio teater. Disse rommene er laget på en slik måte at all lyd blir fanget opp på en lett og konkret måte, her er det svært viktig at all lyd som blir laget er riktig slik at personene som lytter har en bra forståelse av hva de hører på. Taket er bueformet, trappene er i forskjellige materialer (for å få best mulig lyd effekt), i tillegg  til at det fantes et spesielt "ute rom" hvor lydene og stemme blir oppfattet på en annen måte.

Vi fikk også en omvisning inne i NRKs kostymelager. Her er det svært oversiktlig, noe som er veldig viktig når det kommer til hvem som skal bruke hva, når og hvor. Alle klærne er sortert etter de minste detaljer, alt fra undertøy til dyrekostymer. NRK er veldig flinke til å ta vare på klærne side, både fra tidligere artister og nå værende artister. Uansett hvem som bruker dem er det viktig å tenkte på hygiene, med tanke på lus og midd. Vi fikk se på blant annet blazeren som Didrik Solli Tangen (google link) har brukt, jakken som Bobby Sox brukte, en av kjolene som kordamene til Alexander Rybak osv.

Videre fikk vi tatt en liten titt på studioet hvor dagsrevyen blir sendt. Dette er det eneste studioet som står rigget opp hele tiden, i og med at dagsrevyen blir sendt hver dag. Det er i tillegg denne nyhetssendingen som er NRKs mest sette program. Ut i fra hvordan vi opplever sendingene på TV i forhold til virkeligheten i studioene  er veldig forskjellig. Alt skal være planlagt ned til miste detalj og det er veldig viktig at alt klaffer når det virkelig gjelder. Det er viktig å være godt forberedt, både som nyhetsleser og som redaksjonssjef. I NRK er det ca. 2500 ansatte, hvor det er rundt 200 forskjellige yrker, altså det er mye å gjøre - mye forskjellig.

Kulissene som blir brukt i de forskjellige studioene og programmene blir laget av et NRK team. De blir rigget opp og rigget ned etter hvert som programmene skal spilles inn. Alle har hver sin "bakgrunn" og hvert sitt preg på sine kulissene. NRK har 5 studioer, hvor nr. 1 og 2 er de største. Her blir det spilt inn de programmene som har flest seere og de programmene som trenger størst plass når det gleder kulisser. De resterende 3 studioene er litt mindre i størrelsen, men blir flittig brukt.

Opplevelsessenteret på NRK har en avdeling hvor det muligheter for å prøve forskjellige aktiviteter for oss som er på besøk. Vi startet med å se på en film om NRKs historie. NRK startet først opp med radio, som var svært populært i krigens dager, hvor etter hvert TV-en fulgte opp - først svart/hvitt og etter hvert med farger. Andre aktiviteter var blant annet det at man kunne få spille inn  sin egen værmelding, noe veldig mange forbinder med NRK besøk er nettopp dette. Det var også flere aktiviteter som gikk på å lage sitt eget lydteater og en mulighet til å se hva som skjedde innen for TV og radio det årstallet en selv er født.

Vi fikk også en omvisning av tidligere medie elev ved Kongsberg Videregående Janne Fredriksen gjennom NRKs sportavdeling. Hun jobber selv innenfor sporten, og tidligere har vært journalist både for Laagendalsposten,  Aftenposten og VG. Vi fikk en omvisning gjennom sportens arbeidsrom hvor alle jobbet på forskjellige poster. I tillegg fikk vi kikke ekstra nærme på hvordan man redigerer en sportssak, når det kommer til hvor mye tid man skal sett av, hva som er viktig å få med for seerne, hva som er interessant  osv. Vi fikk også prøve oss på å spille inn et lydklipp som passet til sportssaken, slik at vi fikk se hvordan en kommentator jobber og hvor viktig det er med den riktige stemmen.

 Mot slutten av dagen fikk vi være publikum på Quiz Dan som sendes lørdager klokken 20:25. Dette er et program hvor Dan Børge Akerø er programleder og har med seg 3 ulike lag hver lørdag. Alle lagene får flere spørsmål innenfor ulike kategorier gjennom hele programmet hvor de kjemper om å komme seg videre mot finalen. Nivået er høyt, når det kommer til spørsmål, men til slutt sitter et av lagene igjen med en stor pengepremie. Vi fikk et innblikk i hvordan et program blir spilt inn, det legges mye vekt på at alt skal være perfekt og ingen spesielle slurve feil. Innspillingen fant sted i studio 2, et av de største i og med at Dan Quiz er et populært program. Det blir brukt mange ulike kameraer hele tiden, fra alle vinkler slik at det er spesielt viktig for programlederen å vite hvilket kamera han skal snakke til. Alt blir styrt detaljert av en innspillingssjef som gir ordre om når folk skal klappe, hvis det er noen av innspillingene som ikke går som dem skal osv. Innspillingene er veldig ulikt fra hva vi ser på tv i tillegg til at det også er mye likt. Det er veldig mye planlegging som skal til for at et program skal fungere.

Alt i alt var dette en veldig lærerik og spennende tur hvor alle fikk være med på noe de likte. Jeg syns absolutt at dette er en tur som flere medie klasser og andre klasser burde være med på!

Øverste bilde er lånt herfra, mens de to nederste er tatt av meg selv. 

Analyse av nyhetssendinger

Vi har analysert to nyhetssendinger, på NRK og TV2. Vi brukte tid på å skrive ned tittel på innslaget, hvor lang tid det varte, hva slags type innslag det var, hva slags stoffområde nyheten var innenfor, geografi - om nyheten var utenriks eller innenriks og hva slags nyhetskriterier det var.

Jeg har funnet ut hva som særpreger de forskjellige nyhetssendingene, hvilke likheter og ulikheter det var mellom sendingene og om dagens nyhetssendinger har utviklet seg til "infotainment" (en blanding av informasjon og underholdning). NRK har flere innenriksnyheter, mens TV2 har flere utenriksnyheter i tillegg til at de legger mer vekt på ulykker, kriminalitet og økonomi. TV2 har valgt å "underholde" seerne, mens NRK bruker mere tid på utenrikssaker, og litt mer alvorlige ting. NRK har valgt et oppsett hvor de presentere de viktigste nyhetene først, i tillegg til at de har mye mere varierte innslag når det kommer til lengde og tid enn hva TV2 har. TV2 har valgt at innslagene skal ha noenlunde lik lengde. Dette ser også når tiden for hele sendingen vises, NRK har 15 minutter lengre sending, med flere nyheter enn hva TV2 har. NRK har også valgt å ha med seg sentrale personer inn i studioene sine, oftere enn hva TV2 har. Dette er noe som gir oss kommentarer som er relevante i forhold til den saken.

Ovenfor er det mye som særpreger de forskjellige kanalene i tillegg til hvilke ulikheter de har. Likheter for NRK og TV2 er at de har begge noen nyheter som ligner på hverandres, dette gjelder også når det kommer til sport sendingene. Begge bruker mye av den samme type innslagene, det går som oftest i intervju og reportasje. 

Bildet er lånt fra http://mobil.kampanje.com/medier/article5259656.ece

Jeg mener at dagens nyhetssendinger har utviklet seg til "infotainment". Det er blitt et program vi kan følge med på slik at vi får med oss hva som skjer i både Norge og i verden. Det er en kilde hvor vi kan se nyheter like etter det har skjedd. Dette kan formidles på ulike måter gjennom reportasjer, intervjuer o.l. Disse sendingene gjør at vi får flere inntrykk og at vi opplever det som har skjedd på en troverdig måte. I tillegg velger nyhetssendingene å lage innslag som handler om underholdning og kultur, slik at det er mulig for de interesserte å få med seg hva som skjer i "denne" verden også. 

Rapport om undersøkelse

Vi laget i grupper en undersøkelse hvor vi skulle finne mer ut om de unges medie vaner. Undersøkelsen ble publisert på forskjellige sosiale nettverk som Facebook, Twitter osv. Ut i fra de svarene vi fikk i denne undersøkelsen skulle vi lage en rapport, her er et lite sammendrag: 

Undersøkelsen inneholdt 8 spørsmål som går under temaet sosiale medier og hvor aktive ungdommen er når det gjelder det. Aldersgruppen er fra 11-22. De svarene vi fikk fra de som hadde tatt undersøkelsen var akkurat som forventa. Undersøkelsen viste at dagens ungdom foretrekker facebook, skype og msn fremfor twitter, blogg og goolge plus. Konklusjonen kan være at flere har opprettet profil, eller bruker disse mediene mer. Man vil jo helst være medlem av de samme sosiale mediene som vennene sine.

De fleste har svart at hun/han bruker i mellom 3 til over 5 timer daglig tilgjengelig på et sosialt medie på internett.
En av gunnene til at vi bruker så mye tid foran dataskjermen er fordi ungdom er den generasjonen som har vokst opp med “internett-revolusjonen” Vi syntes internett er et enkelt og praktisk medie å bruke. Her kan vi kommunisere, dele bilder, høre på musikk, se tv lese nyheter og høre på radio. - Man trenger derfor ikke noe annet enn en datamaskin med internett for å være en mottaker av medier.

Er du interessert i mer av rapporten kan du lese den her.

Bildet er fra sammendraget av et av spørsmålene til undersøkelsen.